Anerkjennelse av deg som pårørende

Å være pårørende til noen som har det vondt kan være krevende og vanskelig. Mange kjenner på et stort behov for å hjelpe den som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, samtidig som man kan kjenne seg usikker og utilstrekkelig. Overgrep kan være store traumer som påvirker langt flere enn den som ble utsatt. Som pårørende er det naturlig å kjenne på sinne og sorg. Dette er helt vanlige reaksjoner. For mange vil det være helt nødvendig å få satt ord på tankene og følelsene sine, og “lufte ut” det man sitter inne med. 

Hos Nok. Bergen kan familie og andre pårørende snakke med trygge veiledere med spisskompetanse på feltet. Man kan komme alene til individuell samtale, eller som par og/eller familie. Innimellom arrangerer vi også grupper for pårørende. Der får man mulighet til å treffe andre i en lignende situasjon, for å dele erfaringer og støtte hverandre.

Hos Nok. Bergen er det faglig veileder Lillian Skevik som har ansvaret for gruppetilbudene for pårørende. Hun har gjennom en rekke samtaler og møter med pårørende sett betydningen av å ha en arena der man kan snakke fritt og dele tanker i trygge omgivelser.

Mange pårørende forteller at de har følt seg alene. De vil jo beskytte den som er utsatt, så det er ikke et tema man lett bringer opp til kolleger eller andre. Når pårørende får snakke med andre som er i samme situasjon, erfarer mange at deres reaksjoner er normale. I grupper vil pårørende treffe andre som kanskje har kommet lengre i prosessen i motsetning til de som står midt i krisen. Vår erfaring er at disse gruppesamtalene kan gi mye håp.

Faglig veileder Lillian Skevik

Forskning viser at støtte og gode relasjoner er av vesentlig betydning for mennesker som bearbeider seksuelle overgrep. Hos Nok. Bergen ser vi på pårørende som en viktig ressurs i brukernes nettverk. I samtaler med faglig veileder finner man sammen frem til styrker og ressurser hos den enkelte, som kan være viktige verktøy i selvhjelpsprosessen til den utsatte og pårørende selv. 

Det å bearbeide seksuelle overgrep er en relasjonell prosess. Min oppgave er å skape en trygg ramme og en øvingsarena, der relasjonen mellom oss blir det viktige. Her prøver vi oss frem og i fellesskap finner vi frem til måter å snakke om overgrep og heling på. Vi har blant annet fokus på regulering av følelser og hvordan man kan forstå de ulike smerteuttrykkene hos den utsatte men også hos den pårørende.

Mange pårørende har et stort behov for informasjon om vanlige reaksjoner etter overgrep, men like viktig er behovet for å snakke om hvordan det oppleves å være pårørende. Det kan være vanskelig å være åpen om sin egen rolle som pårørende til andre, men mange opplever likevel det som mindre belastende når de deler med andre. 

Pårørende har fortalt at det er godt å komme til et sted der de kan snakke om hvordan det har vært for dem, og hvilke tanker og følelser de har. Mange forteller at det har vært lite rom for det, for de er opptatt av å ta vare på den utsatte og legger igjen det meste av krefter og overskudd der. Samtidig er også de pårørende i en krise; de har sin egen sorg over det som har rammet dem som familie. Hos oss blir de sett, hørt og får den nødvendige anerkjennelsen mange trenger.

Partnere til utsatte har ofte egne tanker og bekymringer. For partnere er det viktig å være en god kjæreste eller ektefelle, men mange føler seg usikre på hva de bør gjøre. I samtaler med faglig veileder snakker man åpent om hvordan man kan være en god partner og bevare kjæresteforholdet, men samtidig ta vare på seg selv. Seksuelle overgrep påvirker ofte også seksualiteten på mange ulike måter. I samtaler kan en sammen utforske og få en større forståelse av triggerne i parforholdet. 

En partner har lov til å ha egne grenser, og det må ikke forventes at man skal innta rollen som psykolog i parforholdet. Det er viktig å få til en åpen dialog, uten å være redd for at den andre skal bli lei seg eller sint. Partnere må lære seg å snakke om det som har skjedd på en måte slik at man vender seg mer mot hverandre i stedet for fra hverandre. Da unngår man emosjonell avstand.