Kvinnene i rettssalen

De siste ukene har unge kvinner måtte sitte i en rettssal og tåle å forklare seg inngående om seksuelle handlinger fra en som er tiltalt for voldtekter. De mest intime detaljer, blottlagt for hele landet, og internasjonal presse. 

Og folk leser. Diskuterer. Får nesten ikke nok.

Vi som jobber i hjelpeapparatet kjenner til det store spekteret av følelser som ofte melder seg for utsatte etter seksuelle overgrep. Skam, skyld, sjokk, avmakt, nummenhet, forvirring og frykt.

Frykt for ikke å bli trodd.

Frykt for å bli redusert til et offer.

Og i dette tilfellet; frykt for utfallet. 

Vi hører fra våre brukere om motet og styrken det krever å sitte rakrygget i en rettssak. Hvilken enorm påkjenning og belastning det er. Ikke bare for seg selv, men for hele familier, vennegjenger og omgangskretser. Vi er opprørt over belastningen disse kvinnene må stå i disse dagene. Vi har stor respekt for omfanget av det de går gjennom.

“Utsatte, vi tror dere.”

“Voldtektsutøvere, vi ser dere.”

Disse budskapene, og flere, sto skrevet på plakater da Gisèle Pelicot kom ut fra retten i Avignon i 2024 etter å ha hørt domsavsigelsen mot sin tidligere ektemann og 50 andre menn tiltalt for å ha voldtatt henne i bevisstløs tilstand. Nå har det skjedd igjen; kvinner kastet ut i en krevende og offentlig situasjon, tvunget til å forsvare seg og forklare seg. Tvunget til å parere spørsmål og utsagn fra tiltaltes forsvarere, gjennomsyret av voldtektsmyter og stereotypier. Som dem Dixi Ressurssenter gir eksempler på i Aftenposten: “at man alltid motsetter seg fysisk, at man umiddelbart skjønner at det var et overgrep, at man ikke vil ha romantisk kontakt med noen etterpå, at man husker alle detaljer, at man ikke kan trekke tilbake et samtykke”.

Statistikk viser hvor liten prosent av utsatte som anmelder overgrep. Det vi får innsyn i her, gir oss en forståelse av hvorfor. 

Voldtektsmyter og stereotypier hører ikke hjemme i rettssaler. Personer som blir utsatt for seksuelle overgrep har ikke én måte å reagere på. Det finnes heller ingen riktig måte å reagere på, og kanskje enda viktigere: du kan ikke selv styre hvordan du reagerer. Kjemp, flykt, frys. Er du ikke i våken tilstand, kan du faktisk ikke reagere i det hele tatt.

Om du har hatt frivillig sex én eller flere ganger samme kveld, om du har vært ruset, om du har vært oppsøkende eller initiativtakende – dette er faktorer som ikke har noe å si.  Ingen har lov til å gjennomføre seksuelle handlinger på en person som ikke er i stand til å gi samtykke. Ingen har lov til å filme kjønnsorganene til en person som ikke er i stand til å gi samtykke. Sex med samtykke er likeverdig. Sex uten samtykke er en maktutøvelse, lovbrudd og mangel på respekt for den andre.

Insinueringer om fornærmedes livsstil, utseende og valg av utgangsdør på tinghuset hører ikke hjemme noe sted.

Vi vet ikke hva utfallet i denne rettssaken blir. Belastningen og avmakten kvinnene igjen blir utsatt for er udiskuterbar. Uansett utfall.