«Alle andre får lov»
Foreldrene er enige. Men så er det noen som gir etter.
De fleste tenker nok at noe burde gjøres med barns bruk av sosiale medier … men at «det får noen andre ta seg av».
Jeg og mine kolleger på Nok. Bergen er glade for å kunne bidra. Vi snakker med barn og unge om noen av farene ved sosiale medier, og gir dem kunnskap som kan bidra til å beskytte dem mot seksuelle overgrep på nett.
Ofte tenker jeg at også foreldrene hadde hatt godt av litt opplæring. Jeg tror nemlig at det til syvende og sist handler om oss som foreldre. Vi må gjøre en større innsats!
En stor del av jobben min er å reise rundt til skoler med vår forebyggende undervisning, og snakke med barn på 6. trinn. Når jeg spør dem hvilke apper de bruker, kommer svarene som perler på en snor: TikTok, Snapchat, Instagram. Felles for disse appene er at barna er for unge til å bruke dem.
Fra lærere hører vi ofte at foreldregruppen har kommet til en felles enighet om at barna ikke skal ha tilgang til disse appene før de er gamle nok. Men så er det noen som gir etter.
Og plutselig har man sluppet opp for at alle i klassen eller i vennekretsen er på sosiale medier.
Mange av barna forteller om uønskede, ekle og ulovlige hendelser, og gjerne har det skjedd opp til flere ganger. Det er skremmende.
En elleveåring skal ikke se et nakent kjønnsorgan på skjermen sin. En elleveåring skal ikke bli lurt av en voksen til å tro at hen snakker med en jevnaldrende. En elleveåring skal ikke oppfordres til å selv sende bilder eller videoer.
Dette er bare det vi får høre fra de fra barna som rekker opp hånden og forteller. Vi er sikre på at det sitter flere i klasserommet med lignende opplevelser som ikke tør eller ønsker å dele.
Seksuelle overgrep på nett er mer vanlig enn vi klarer å ta inn over oss. Ett av tre barn mellom ni og 17 år har opplevd å motta seksuelle meldinger. Mer enn én av ti ungdommer har delt et nakenbilde av seg selv, og unge blir oftere tiltalt i straffesaker om deling av seksuelt materiale uten samtykke.
Linjene mellom hva som er rett og galt vaskes lettere vekk i den digitale verden.
Velger man å slippe opp på reglene for sitt eget barn, får det som regel konsekvenser også for andres barn. Dette håper jeg vi som voksne kan bli flinkere til å tenke over. «Alle andre får lov»er en setning mange foreldre er maktesløse overfor.
Selv om du som forelder har gode rutiner for å holde kontroll på hva ditt eget barn driver med på nett, er det ikke sikkert at de andre barna har foreldre som klarer å følge med. Og det er nettopp i disse situasjonene mange barn opplever skremmende og grenseoverskridende oppførsel på nett. Datakyndige voksne søker de mest sårbare barna: De yngste og mest uvitende.
Om du som forelder ikke har snakket med barnet ditt om godt nettvett ennå, er dette noe vi oppfordrer sterkt til. Det finnes en rekke gode hjelpemidler, blant annet hos Redd Barna. Det er verdt å gjøre en innsats for å gi barn de beste forutsetningene for en trygg digital hverdag.
Det skjer ingenting magisk når barnet fyller 13 og er gammel nok til å ha profil på sosiale medier. Men en trettenåring som har lært om overgrep på nett, er bedre rustet enn en elleveåring som har et barns uskyldige innstilling til verden.
Når vi besøker sjetteklasser i Vestland kommer vi innimellom til skoler der de faktisk får til et felles forbud mot sosiale medier. Hva er nøkkelen? Det er så enkelt at alle foreldrene faktisk holder det de er blitt enige om. Dette er voksne som har lært det jeg er så opptatt av å lære barna når jeg reiser rundt: nemlig at det som skjer på nett er like alvorlig som det som skjer i virkeligheten.
Merker jeg noen forskjell på barna lurer du kanskje på? Ja, vi merker stor forskjell i klasserom der sosiale medier ikke har sluppet til enda. Den største og fineste forskjellen er at barna fremdeles får lov til å være barn.
Dette innlegget har vært på trykk i Bergensavisen.
